Landslaget for Telemarkfe

Alle jubileer var ett minne av året før, og Dyrsku’n 2007 var et faktum. Vi var spente i forberedelsene om dette ville kunne bli en markering for rasen og gammelrasene, som ikke ville forsvinne i skyggen av året før. Det ble en god markering, og kan nok regnes for et svært vellykket fesjå for Telemarksfeet og gammelrasene. Det var påmeldt 14 telemarkskyr og 7 kalver til kalvemønstringa.

Så ble det både kalvedans og ung sjarmoffensiv på Dyrsku`n i år også.
20 kalver var påmeldt, med eiere fra 6-14 år. NRF, Jersey, Sidet Trønder og Telemarkfe var representert, altså et relativt bredt spekter av raser.

Første pulje fram i ringen var klassen for nybegynnere.
På rekke og rad kom de inn, 7 festkledde jenter og gutter med hver sin nystriglede kalv. Dommerne vurderte og noterte og enkelte av barna ble intervjuet.
Litt hopp og sprett hører med under ei kalvemønstring, og landbruksministerens barn m/kalver ledet godt an her. Så ble da også Espen Riis Johansens kalv, Welma, omdøpt til Wilma av dommerne!
I klassen for viderekommende stilte 12 fine kalver og unger.
I denne klassen kreves det litt mer både av kalv og utstiller. Kalven skal kunne stå i ”åpen stilling”, holde avstand til kalven foran, gjerne være pyntet med sløyfe i halen e.l. og kanskje kunne vise fram et lite kunststykke.
Eieren på sin side må kjenne til kalvens avstamning, litt om rasen generelt o.a.
Det var tydelig at både unger og dyr hadde brukt mye av sommeren til trening. Noen kalver kunne hoppe hinder, en kunne ”gi labb” og en annen drikke vann av kopp på ”menneskevis”.
Riktig fornøyelig!
Det dommerne likevel legger aller mest vekt på, både i klassen for nybegynnere og viderekommende, er samspillet mellom kalvene og deres eiere. Man skal kunne se at de trives sammen.
Et flott krus, sløyfe og diplom fikk alle utstillerne med seg hjem. Blant de viderekommende
ble det i tillegg kåret en vinner, en andre og en tredjepremie.
Den som gikk av med seieren var 14 år gamle Inga Horntvedt Thorsen fra Andebu, med NRF-kalven 721 Silke. Gratulerer!
Kalvemønstringa er blitt et populært innslag på Dyrsku`n, og deltagerne øker i antall for hvert år. Det lover godt for framtida.
Vel hjemme igjen spurte jeg Martine, Anette og Sarah hva som var det beste ved årets Dyrsku`. Svaret kom unisont: ”Kalvemønstringa og karusellene!”

Mange hallingdøler hadde funnet veien til Ål denne flotte helga i juni, 8., 9.og 10. juni. Av telemarkinger var det flere 4-beinte enn 2-beinte å se; 6 Telemarkskyr og 2 kalver stilte, alle fra Hallingdal og Brumunddal.

Lagets ”salgsbod”, Gina gikk som sist rundt, og spredte sin iver for telemarkskyrne. Foto: Oxum

Av disse fikk ei ku 1. pr: 269 Venegull, hjemmehørende hos Bjørnar Sorteberglien, Ål. For Venegull fikk Bjørnar bl.a. et keramikkbilde fra Landslaget for Telemarkfe for beste Telemarksku på Ål dette året. Gratulerer!
Bjørnar hadde også med seg ei 2. pr.-ku og ei 3. pr.-ku: 278 Venelin og 311 Brandfog.
Kristian Hovde , Brumunddal, stilte med 908 Gullsi og 2115 Telerosa, som begge fikk 3.pr. Gullsi ble mønstret av Ingrid Goplen under ”Ungdom og kyr”.

Under kalvemønstringa stilte 2 Telemarkskalver: 297 Smudi og 1045 Festus, begge eid av Bjørnar Sorteberglien. Jentene som mønstret kalvene var Ingrid Erga Skarsgard, 8 år, og Eva Bøygard, 10 år. Begge jentene hadde pyntet seg for anledningen og sto i fin stil til kalvene sine.

På Ål-utstillinga er Torkjell Kolbjørnsgard hvert år en av ildsjelene. I år hadde han bl.a. ansvaret for premiene og utdeling av disse. Torkjell var som vanlig i full aktivitet hele utstillingshelga. Til tross for mye mas og med mange ting å holde styr på, var han som alltid like blid, imøtekommende og hjelpsom. En stor takk til deg, Torkjell!

Laget vårt har ikke hatt fast stand på Ål-utstillinga de siste årene. Denne gangen gikk undertegnede rundt med ei dra-kjerre full av T-skjorter, bøker, lærgrimer og messing-klåter, og salget gikk ganske bra. Man kommer i kontakt med folk på en spesiell måte ved å rusle rundt slik, og vi blir synliggjort over hele utstillingsområdet. Mange morsomme og interessante samtaler ble det også.

Storfe-paraden som skulle markert avslutningen på Ål-utstillinga, ble av hensyn til dyra avlyst. Gradestokken hadde utpå ettermiddagen krøpet opp til 30 plussgrader, og svetten rant både av folk og fe. Så det ble denne døsige, fine sommerstemningen med syrinduft i lufta, som ble det siste vi fikk med oss av Ål denne gang. Og hva er vel bedre enn det?

Jubileumsåret 2006
Telemarkfeet 1856 – 2006

Det har vært et innholdsrikt år for telemarkfeet, og det har sjelden vært så mange, og ikke minst så omfattende arrangementer der telemarkskua har stått i sentrum og blitt hyllet. Det har både vært fint folk og media som har viet kua vår tid og ikke minst mye oppmerksomhet, slik det seg hør og bør for en 150-åring.

Leikros og Landbruksministeren foran Stortinget Foto: J. L. Gjerstad .		Gjennom Dyrsku’n i Seljord inviterte telemarkskua Cowparade til Norge i jubileumsåret. De møttes første gang i januar i Oslo. Foran Stortinget stilte Gunnar Haugo og Aslak Snarteland opp med Leikros (siden omdøpt til Sleikros da hun flytta videre til Kristian Hovde ), der telemarkskua med nye hornknapper og klave, utkonkurrerte selv de mest moteriktige Oslo-borgerne i oppmerksomhet. Landbruksministeren tok i mot de celebre gjestene, både de internasjonale glassfiberkyrne og telemarkskua, og markerte med dette starten for 150- års jubileet. Leikros sitt inntog i hovedstaden ble markert med spilling på lur og fele, og ikke minst ei drivandes budeie med kulokk som hørtes langt oppover Karl-Johansgate. Gunnar leide Leikros med stor ro oppfra Stortinget til Slottsplassen, og det var mangt et overrasket fjes langs veien dit. Oppe på Slottsplassen mistet selv noen staute gardister konsentrasjonen under et vaktbytte. For hverken ku eller kulokk har

Fra venstre: Litago, Ellen Dagsrud, Gunnar Haugo , Gina Rui Oxum og Eivind Blikstad.
Foto: Åse Dvergsdal.

Lanseringen av boka ”Telemarkfeet gjennom 150 år” ble behørlig markert under Ibsen-jubileet i Skien 12. juni. Her var Gina Rui Oxum og Litago. I tillegg var redaktør for boka Eivind Blikstad til stede, Ellen Dagsrud fra Telemark Landbruksselskap, som også har hatt mye arbeid med boka vår, og Gunnar Haugo fra Landslaget for Telemarkfe. Dette ble en flott markering for boka, og for rasen. Dette var på mange måter to av de ”personlighetene” Telemark er mest kjent for, Ibsen og telemarkskua, ført sammen på ett og samme sted. Det ble stor og god dekning både av lanseringa og Litago sammen med matmor, i aviser og tv. Boka dokumenterer historien fra starten til i dag, og vil være en sterk og viktig dokumentasjon av alt det som ligger bak denne prektige rasen. Boka forteller også om de gryende prosjektene for rasen som i dag skaper stor iver for kua, og igjen fører til en økning i etterspørsel etter rasen.

		Jan Erik Kjær , som de fleste kjenner som en ivrig telemarksfe-entusiast, har også gitt ut ei flott bok i jubileumsåret, ”Telemarkskua, Bondens lykke Kongens gull”. Denne er rik på flotte skildringer om kuas historie, forkjemperne for rasen, og ikke minst mange flotte bilder. Dette var et godt og kjærkomment tillegg i jubileumsåret, utenom de offisielle markeringene. Noe vi i laget setter stor pris på. Kviteseid som er fødeplassen for telemarkskua, ble også det største arrangementet uten om utstillingene. Her stilte Gunnar Haugo , Aslak Snarteland og Torfinn Knutsen opp med kyr og kalver. Bronsekua i Kviteseid. Foto: Haugo.

Her fikk telemarkskua et gjensyn med sin ”far” Johan Lindequist. Landbruksministeren var invitert som festtaler til bygda. Under markeringa ble det avduket ei telemarksku i bronse gitt av Kviteseid kommune.

Ål-Utstillinga ble et eventyr for alle de frammøtte. 21 telemarkskyr ble vist for dommerne, og det hele i en ramme av et praktfullt vær. Dette var det største skuet her av telemarkskyr på svært lang tid. Laget var godt representert, med mange entusiaster, kyr og boksalg. Litt dramatikk og spenning hører også med under ei utstilling og det sørget ei lokal ku for, som vi ikke trenger å presentere nærmere. Torkjell Kolbjørnsgard var lagets kontaktperson opp mot Ål-utstillinga, og gjorde en flott innsats. Vi håper at det også neste år vil kunne være mange som tar med kua og finner veien til Ål, det er viktig å markere seg også i det 151. året til rasen!		297 Liaros, eid av Emma og Torkjell Kolbjørnsgaard. Foto. T. Skarpnord

Dyrsku’n i Seljord står i en særstilling for telemarkskua, det er her hun hører hjemme. I år feiret rasen 150 år, Dyrsku`n feiret 140 år og Landslaget for Telemarkfe feiret 85 år. En svært god grunn for en skikkelig feiring. Dyrsku’n Arrangement AS, Seljord kommune, Telemark Landbruksselskap og ikke minst alle de som stilte opp med kyr og de som hjalp til, gjorde dette til en uforglemmelig og stor fest for telemarkskua. Dette ble høydepunktet i hele jubileumsåret, med 61 påmeldte telemarkskyr til utstillinga. Fra hovedinngangen og inn til Dyrsku’plassen kom de vandrede inn i ei flott parade, rosete telemarkskyr med hornknapper og bjelleklaver. Folka som leide var bunadskledde, og de var rake i ryggen og kry i blikket. Dette er en Dyrsku’ som man ikke har sett maken til siden 1956 ble det sagt fra Dyrsku’n.
I tillegg til stort oppbud av kyr, og den største deltakelsen av kyr på utstillinga på rundt 40 år, var Landslaget for Telemarkfe også midtpunktet på Sterke-Nils tunet, der kyr og kalver fra Yvonne Minde og Gunnar Haugo skapte en flott ramme rundt det hele. De to sistnevnte mottok også den gjeve prisen Johan Lindequist sin vandrepremie for sitt arbeid for telemarkfeet.

Fra utstillingsplassen på Dyrsku’n fra venstre Lars Egil Bakka, Marit Mæland, Erik Fleischer og Trygve Aasan.
Foto: Solveig Goplen.

Etter Dyrsku’n inviterte Marit og Tore Mæland telemarkfefolket til utstillingsmiddag på Mæland, i Flatdal. Her var det høy stemning, med både unge og gamle telemarkfefolk.

I løpet av 2006 har store ting skjedd for telemarkskua, også produksjonsmessig. Telemarkskyri meieri i Fyresdal har blitt etablert og åpnet. Til åpningen i høst var det et stort gjesteoppbud på Snarteland gård. Meieriet spesialiserer seg i første omgang på smør og knaost, og det blir svært spennende å følge med videre. I tillegg er det en grein under dette meieriet i Seljord, der Leiv Bjørge produserer iskrem med melk fra telemarkskyr som råvare. Alt dette har blitt til ved et stort initiativ fra telemarkfe-eierne og fylkeskommunen i Telemark.

Deltakerne under årsmøtet 2006 på gårdsbesøk på Mæland i Flatdal. Foto: J. L. Gjerstad

Årsmøtet i november markerte avslutningen på et vellykket jubileumsår. Her samlet vi oss på Seljord Hotell. Etter et hyggelig og godt årsmøte benket vi oss sammen med inviterte gjester til jubileumsmiddag om kvelden. Her var det mange talere, underholdning med dans og felespill, og en opplagt Jon Svartdal som nok ingen kan målbinde med det første.
Tore Skarpnord takket alle sammen for et fantastisk godt og spennende år. Det ligger mye arbeid bak gjennomføringen av alle disse arrangementene, men vi håper det også har gitt mange gode minner. Dette bør også stimulere til økt interesse for rasen i framtida.

Med all den interesse denne vesle kua har fått i år, er det et godt tegn for at ho er ønsket. Ennå er det mange som beviser at de fortsatt kan konkurrere driftsmessig, så lenge forholdene blir lagt til rette for kua med roser på sidene og ”fremad-, utad- og oppad-bøyede horn”.

Takk for et eventyrlig år!

J. L. Gjerstad